«Fremtiden viser seg for oss lenge før den inntreffer». Sitatet er av den mystiske østerrikske dikter Rainer Maria Rilke og anslår grunntonen i Satya Nadellas bok Hit Refresh. Tittelen refererer til en nettside som lastes inn på nytt, et bilde på vår personlige og digitale transformasjon. Noe forblir som det er, andre ting oppdateres. Boka følger tre handlingsstrenger: Nadella gjennomgikk en forvandling da han flyttet fra India til sitt nye hjem i USA. Som Microsoft-sjef har han satt i verk omfattende endringer i bedriftskulturen og styrt teknologiene mot skyen og kunstig intelligens. Endelig står vi overfor en fjerde industriell revolusjon, der maskinintelligens vil konkurrere med mennesker.
Nadella har allerede rukket å bli en ikonisk leder. Han elsker poesi, er et oppkomme av litterære sitater, og kontoret hans skal se ut som en bruktbokhandel. Åpningstalene hans er elektriserende, båret av en dyp ro, et sterkt engasjement og pregnante velvalgte ord. Fokus er på mennesket, et ønske om å gjøre verden til et bedre sted å være. Opplysningene i dette innlegget er i alt vesentlig basert på Nadellas bok Hit Refresh: The Quest to Rediscover Microsoft's Soul and Imagine a Better Future for Everyone (2017). I tillegg er det enkelte steder gitt bakgrunnsinformasjon for å plassere dem i riktig kontekst.
Gates, Ballmer og Nadella
Bilde hentet fra Microsoft
Microsoft ble grunnlagt av Bill Gates og Paul Allen i 1975. Geniet Gates (t.v.), som vil bli husket som en av vår tids fremste forretningsmenn, ledet selskapet som administrerende direktør (CEO) i 25 år. I begynnelsen av 2000 overtok energibunten Steve Ballmer (t.h.) som CEO. Ballmer var den eneste fra det opprinnelige Microsoft som hadde en avsluttet akademisk utdannelse, en magna cum laude BA i anvendt matematikk og økonomi fra Harvard.
I august 2013 kunngjorde Ballmer at han ville trekke seg som konsernsjef. En komité, som inkluderte Bill Gates, lette etter en etterfølger. En kald vinterdag, 4. februar 2014, blir Satya Nadella (i midten) utnevnt til ny sjef, den tredje i rekken. På det tidspunktet var han konserndirektør for Microsofts skyplattformer. Bildet er fra samme dag beslutningen presenteres for arbeidsstyrken. Gates satt i styret frem til mars 2020, men trakk seg så for å vie mer tid til Bill and Melinda Gates Foundation, som arbeider for global helse, utvikling og utdanning. Men han fortsetter som teknologirådgiver for Nadella. Ballmer la ned styrevervet allerede i 2014.
Mobilitet først, sky først
Bill Gates’ opprinnelige visjon var: «En datamaskin på hvert skrivebord og i hvert hjem.» Det gjorde Microsoft til den drivende kraften i demokratiseringen av databehandling. Ballmer konsoliderte serverdivisjonen, tok initiativ til søkemotoren Bing og drev frem Office 365 og Azure.
Satya Nadella blåser ny vind i seilene. Microsoft skulle ikke lenger være et selskap som bare drev med «enheter og tjenester». Det skulle stå i forreste rekke og sørge for en gjennomgripende forandring i måten vi bruker digital teknologi på: samarbeid og produktivitet, maskinlæring og rå datakraft – innovative teknologier tilgjengelig for alle og enhver. Nadella vender dermed tilbake til Gates’ opprinnelige tanke om å gjøre tilgangen til informasjonsteknologi mer demokratisk.
Nadella preger slagordet «mobilitet først, sky først». Oppdraget består i å «styrke hver person og enhver organisasjon på kloden til å oppnå mer». Han orkestrerer et kulturskifte hos Microsoft ved å legge vekt på empati og samhandling, livslang læring og en tenkemåte rettet mot vekst (growth mindset). Siden Nadella ble administrerende direktør, tredoblet Microsoft-aksjen seg innen september 2018, med en årlig vekst på 27 prosent.
Tidlige år i India
Bilde hentet fra Wikipedia
Satya Narayana Nadella er født 19. august 1967 i Hyderabad. Satyas opprinnelige lidenskap var cricket som han spilte ved Hyderabad Public School (avbildet ovenfor), med en drøm om å bli profesjonell. Lagspillet i cricket inspirerer senere til modeller for samarbeid i Microsoft. Nadella bruker dem til å bryte ned interne barrierer mellom avdelinger for at alle ansatte skal dra i én retning mot ett felles mål. 15 år gammel får Nadella sin første datamaskin, en Sinclair ZX Spectrum med en Z80-prosessor, ironisk nok samme brikke Bill Gates og Paul Allen anvendte til å skrive originalversjonen av Microsoft BASIC.
Det fikk Nadella «til å tenke på programvare, databehandling og til og med ideen om at personlig databehandling kunne ha en demokratiserende virkning. Hvis et barn kunne lære å programmere, kunne hvem som helst gjøre det, eller?» Datateknologi overtok som hovedinteresse: «Jeg har alltid visst at jeg ville bygge ting.» I 1988 avslutter han med en bachelor i elektroteknikk fra Manipal Institute of Technology i Karnataka. Samme år reiser Nadella til USA for å ta en master i informatikk ved Universitetet i Wisconsin, Milwaukee.
Sun Microsystems
I studietiden hadde Nadella en deltidsjobb med å utvikle applikasjoner for Oracle-databaser. Han var god i relasjonsalgebra og lærte seg å programmere i spørrespråket SQL. Etter fullført master i 1990 tar Nadella jobb hos Sun Microsystems i Silicon Valley og blir der i to år. På det tidspunktet foregår det store endringer i markedet for datamaskiner. Sun arbeidet for å få et like godt grafisk grensesnitt som i Microsoft Windows. Microsoft var misunnelig på Suns kraftige 32-bits arbeidsstasjoner og deres solide Unix-baserte operativsystemer.
De første årene i Microsoft
Nadella ønsket å «utvikle programmer som ville forandre verden». Sun lot til å ha vanskeligheter med å opprettholde en overbevisende programvarestrategi. I november 1992 gikk han over til Microsoft. «Selskapet hadde alt for å konkurrere og ta en lederrolle i bransjen – ressursene, talentet og visjonen.» Nadella var 25 år, og Microsoft trengte folk som forsto Unix og 32-bits operativsystemer. Nadellas rolle ble å fungere som såkalt «evangelist» for Windows NT, som var et like kraftig operativsystem som Unix og kunne kjøre virksomhetskritiske applikasjoner. Det gjaldt å gjøre det kjent hos kunder og uavhengige programleverandører. Samtidig arbeidet han deltid på en master i administrasjon og ledelse (MBA) ved Universitetet i Chicago, som han tok i 1996.
Sentrale oppgaver i Microsoft
Nadella hadde en rekke ledende stillinger i ulike deler av konsernet før han overtok toppstillingen, blant dem president for Server and Tools Division og konserndirektør for Microsofts Cloud and Enterprise Group. Han ledet store prosjekter som inkluderte selskapets overgang til databehandling i skyen. Her var han med på å etablere en av de største skyinfrastrukturene i verden. Innsamling av data på lokale serverne begynte å bli for kostbart og uhåndterlig. Løsningen måtte være å investere i massive skybaserte datasentre.
Sitt første møte med skyen fikk Nadella ved å lede utviklingen av søkemotoren Bing i 2009. Det ga erfaring i distribuert prosessering og maskinlæring for å plassere målrettede annonser for søkene. I 2010 fikk Nadella ansvaret for skyplattformene. Azure ble lansert i februar 2010, Office 365 i juni 2011. Nadella bestemte seg for å integrere kunstig intelligens (KI) i Azure og å samarbeide med Linux-fellesskapet om en plattform for åpen kildekode.
På spor av Microsofts sjel
Nadella krevde en «fornyelse av Microsoft». Selskapet trengte en sammenhengende visjon. Etter hans syn var demokratisering av teknologier det Microsoft gjorde best. Det var ingen grunn til å konkurrere med Apple og Google om å designe og produsere mobilenheter. Microsoft ville sørge for opplevelser og innhold på disse enhetene med skyen som utgangspunkt. Med det fulgte utviklingen av en anselig mengde Office 365-apper for iOS og Android. En konsekvens var at Nadella avviklet Nokia-divisjonen og Windows Mobile. Det var ikke plass til en tredje plattform.
Nadella ble til en selvutnevnt tempelridder i sin søken etter å gjenoppdage Microsofts sjel. Han satte sammen et nytt seniorlederteam, kalt Legion of Superheroes. I strid med tradisjonen inviterte han grunnleggerne av selskapene som Microsoft hadde kjøpt opp, for å delta på den årlige sammenkomsten på «Tilfluktsstedet», så han kunne høre på deres forestillinger.
Windows 10 skulle presenteres sommeren 2015. Windows 95 var blitt lansert to tiår tidligere med låten Start Me Up av Rolling Stones, fester i nattåpne butikker og stort mediehysteri. Office var allerede tilgjengelig for de viktigste enhetsmodellene, inkludert iPhone. Det førte til ytterligere ti millioner Office 365-abonnementer. Nadella stilte seg om og om igjen eksistensielle spørsmål som: «Hvorfor eksisterer Microsoft? Og hvorfor eksisterer jeg i denne nye rollen?»
Svaret var å vende tilbake til Gates’ grunnvisjon om å demokratisere databehandling. Men da måte Microsoft forbedre produktiviteten på tvers av plattformer, bygge en intelligent sky for virksomheter i alle størrelser og finne nyskapende måter for folk å samhandle på. Nadella så for seg et Microsoft som var banebrytende innen innovasjon og villig til å ta sjanser. Selskapet trengte å sette kundene først og bli mer inkluderende og åpne i sin praksis.
I dette nye, åpne Microsoft må ledere gi muligheter, og selskapet må gi ansatte anledning til å kreve dem. Når noen stiller Nadella et spørsmål som begynner med: «Hvorfor kan jeg ikke ...?» er hans korte svar: «Få det til å skje.» Til sjuende og sist hører det med til en god leders egenskaper å finne frem til og fremelske evnene hos de ansatte, gi rom for utfoldelse og kreativitet.
Partnerskap og oppkjøp
Nadella har en pragmatisk og uortodoks tilnærming. Microsofts kunder bruker også Linux. Microsoft har sin egen Linux-distribusjon til intern bruk for programvaredefinerte nettverk i Azure. Microsoft elsker Linux. De er med i Linux Foundation som Platinum-medlem i 2016. Selskapet leverer utviklingsverktøy og SQL Server for Linux, i tillegg til Teams og nettleseren Edge. Sistnevnte er basert på åpen kildekode.
I Nadellas nye kultur dreier det seg ikke om å knuse konkurrenten. Kunder krever fleksibilitet. Partnerskap er ikke et nullsumspill der noen alltid taper. Nadella samarbeider med selskaper de også konkurrer med når det gir en vinn-vinn-effekt for begge parter. Microsoft leverer Office til Apples macOS og iOS / iPadOS og Googles Android. Apple på sin side hadde med representanter fra Microsoft under presentasjonen av iPad Pro for å vise at den kunne benyttes for produktivitet med Office. Microsoft samarbeider med Google om å videreutvikle Chromium-motoren, som benyttes i Chrome og Edge.
Nadellas første oppkjøp var Mojang, et svensk spillselskap best kjent for dataspillet Minecraft, for 2,5 milliarder dollar i 2014. To år senere overtok Microsoft Xamarin, et miljø for kryssplattformutvikling, for et sted mellom 400 og 500 millioner dollar. Samme år kjøpte selskapet det profesjonelle nettverket LinkedIn for 26,2 milliarder dollar. Den siste store overtakelse var GitHub, som leverer vertstjenester for programvareutvikling, for 7,5 milliarder dollar. Alle disse oppkjøpene glir inn i Microsofts strategi «mobilitet først, sky først».
Den fjerde industrielle revolusjonen
Vi er i ferd med å entre en ny epoke. Den første industrielle revolusjonen startet spedt med utviklingen i jordbruket og industrien på 1700- og 1800-tallet. Den andre fulgte på 1900-tallet og kjennetegnes ved at det oppsto store fabrikker, og at det ble mindre vanlig å jobbe direkte for livsopphold og føden. Den tredje industrielle revolusjonen er vår tid. Den får fullt fotfeste på 1980-tallet med personlige datamaskiner og mobiltelefoner, utviklingen av IKT-systemer og Internett.
Den fjerde industrielle revolusjonen er i anmarsj og bygger i hovedsak på den tredje. I spissen står kunstig intelligens med maskinlæring som fanebærer for den nye tiden. Teknologiene omfatter robotikk, 3D-printing, nanoteknologi, autonome kjøretøy, tingenes Internett (IoT), kvantemaskiner og bioteknologi. Disse kan implementeres på en fornuftig måte og få en enorm positiv innvirkning på de fleste områder. Men den kan også føre til økt arbeidsledighet og omveltninger i samfunnet. Maskiner, roboter og digitale systemer vil kunne gjøre menneskelig arbeid overflødig.
Potensialet for disse teknologiene er stort, men hvordan de vil bli brukt er en annen sak. Med en lik fordeling av ressurser kan overgangen til mer autonome systemer bare være positivt. Men vi bør være rustet og forberedt på omstillingen. Den beste måten er ved det Satya Nadella kaller «teknisk intensitet» som setter seg sammen av «å ta i bruk teknologi» ganger «tekniske evner el. dyktighet» opphøyd i «tillit». Vi står sterkest ved å lære teknologiene. Kunstig intelligens bør øke og ikke erstatte menneskelig erfaring. Vi skal ikke konkurrere med intelligente maskiner, men samarbeide med dem.
Avsluttende ord
Bilde fra Microsoft
Microsoft i dag er annerledes enn Microsoft anno 1978. Takket være Satya Nadella har de funnet tilbake til den samme grunnvisjonen, drevet frem av de samme lidenskapene, besatt av å utvikle teknologier som vil endre verden. For vår del i Lillevik IT oppfatter vi det som et privilege å være Microsoft-samarbeidspartner – Gold Partner på en rekke områder – og bidra til å styrke hver person og enhver organisasjon på kloden til å oppnå mer. For å si det med Nadella: Hit Refresh!
